Litt uhøytydelig om stereotyper

Litt uhøytydelig om stereotyper

Litt uhøytydelig om stereotyper

Jeg har lyst til å reflektere litt over stereotyper, og da tenker jeg spesielt på stereotyper i forhold til ulike nasjoner. En stereotype kan defineres som en inngrodd og ofte unyansert framstilling av en bestemt gruppe mennesker. Jeg vil derfor advare på forhånd at disse framstillingene kan være urettferdige, og jeg tenker å reflektere ganske så uhøytidelig rundt dette.

Køkultur

Jeg har jobbet i mange år på flyplass. Der er det lett å havne i fella og forvente visse ting fra ulike passasjerer basert på nasjonalitet eller yrkesgruppe. Noe av dette stemmer ganske godt, noe kan være urettferdig så ta det med en klype salt. Vi kan starte med å observere hvordan ulike nasjoner håndterer å måtte stå i kø. Det kan være stressende å jobbe på innsjekk når det er mye kø.

Passasjerer blir irriterte av å måtte vente, noen bekymrer seg for å rekke flyene sine, og spesielt de som har små barn kan bli satt på en hard prøve. Da er det viktig å opprettholde roen og samtidig være effektiv bak skranken. Det var ingenting som gjorde oss mer lykkelige enn synet av en buss med japanske turister som stanset foran inngangen. De kom som regel i rekke gående inn, par etter par, kun en trillekoffert hver og alle hadde pass klart i handa. Det gikk som en drøm å sjekke de inn, og stort sett hadde de ingen spørsmål heller. På 3 minutter var hele køen borte.

Over til noe litt mer negativt, men som sagt mye av dette kan være urettferdig og baserer seg kun på personlige observasjoner. Russere har en tendens til å håndtere kø ganske dårlig. Det er om å gjøre og bølle seg fremover, enten tydelig eller ubemerket. Om noen kommenterer dette, så får de som regel bare en sur mine i retur. Dette kan ofte skape konfrontasjoner i kø, siden alle som regel er litt irriterte fra før. Det skal sies at når de først har kommet frem til skranken, så er de helt greie å ha med å gjøre.

Vi nordmenn selv har heller ikke så godt rykte på oss når det gjelder å stå i kø, spesielt tar vi lite hensyn til andre som kanskje kunne trenge litt hjelp. Dette gjelder både de med småbarn, eldre mennesker og personer med handikap. Som flyplassansatt måtte jeg selv ofte be folk om flytte seg både en og to ganger før det ble mulig å komme seg frem med en i rullestol.

Forsinkelser

Forsinkelser

Mye kan sies om bergensere, men jeg opplever at de takler forsinkelser dårlig. Om det er 5 minutter eller tjue spiller ingen rolle. Da skal de helst skape seg litt, kjefte, trampe med bena og banke i disken foran budbringeren av de dårlige nyhetene. Ingen ønsket å ha ansvar for fly til Bergen, men fly til Nord-Norge var det rift om. Om flyet ble 3 timer forsinket, var det svært få sure miner. Som oftest kommenterte de at de var glade de bare kom seg hjem til slutt. Mulig de er for godt vant i Bergen? Eller er det slik at nordlendingen takler motstand bedre, slik som dårlig vær og forsinkelser?

© 2021 N-M-A