Ting skjer raskt

Ting skjer raskt

En ulykke kommer sjelden alene er det vel et ordtak som heter? Jeg har spekulert litt på de siste ukene hva det egentlig betyr og hva som kommer som neste hendelse for min egen del. Nå synes jeg at jeg har blitt utsatt for diverse ting i forskjellige varianter i mer enn nok tilfeller. Jeg blir kanskje litt privat i denne artikkelen jeg skriver her nå, men jeg skal prøve å ikke dra det ut for langt så det blir alt for kjedelig. Men la meg oppsummere kort med start forrige sommer.

Glede og sorger

I fjor sommer var jeg ganske høyt opp da jeg ble spurt om å jobbe for et firma og i et yrke jeg sluttet i for snart 20 år siden. Jeg var meget stolt over å ha blitt spurt om å hjelpe til. De hadde havnet i en spesiell vanskelig situasjon og trengte erfarne folk til å hjelpe seg gjennom sommer månedene. Jeg svarte ja til denne utfordringen etter litt tenketid, og tok løs på den oppgaven med stor iver. Og alt var bare fryd og glede. Det var gøy å jobbe igjen etter å ha vært borte i så mange år, og det viste seg at gamle kunster stort sett satt på plass en bitteliten bit bakover i topplokket. Så jeg var kjapt i gang og fungerte nesten som i «gamle dager» igjen.

Sorg

Sorg

Så var de ukene over og min normale hverdag kom på plass igjen. Men det skulle snart endre seg. Den triste meldingen om hard sykdom i nærmeste familie kom bare etter noen dager, og alt ble snudd «opp og ned». Her var det ikke mye å gjøre annet enn å gjøre det beste ut av situasjonen som var oppstått. Men det fungerte jo på sett og vis en periode fremover høsten. Men dessverre så ble situasjonen med sykdommen forverret ganske raskt og resten av familien skjønte hvilken vei dette dessverre vil ende. Og helt riktig så tok livet til familiemedlemmet slutt kun små fire måneder etter at prognosen var gitt av leger.

Enda mer sorg

I løpet av denne korte sykdomsperioden og litt før faktisk oppdaget vi andre problemer i nær familie. Dette er vel også en form for sykdom selvfølgelig. Stikkordet her var alkohol som ble brukt i tide og utide. Og vedkommende hadde ingen hemninger med å gå på jobb eller å sette seg i bilen og kjøre for vedkommende gjorde jo ikke noe galt etter sin egen oppfatning. Altså var sykdommen også her kommet ganske langt. Her måtte noe drastisk gjøres før andre alvorlige ulykker for eksempel inntraff. Et tøft tak å konfrontere et familiemedlem med slikt, men det måtte gjøres.

Normalt

Så etter disse to tøffe rundene med nær familie så ting ut til å normalisere seg en del. Men dessverre så var den ene saken bare blitt dratt enda lenger inn i «skyggen» for å gjemme det bort for oss og alle andre rundt seg. Det endte til slutt med tap av førerkort, nesten tap av jobb og andre i familien fikk ekstra belastninger med å følge opp den som var fanget av Kong alkohol. Der er vi omtrent i dag – så nå håper jeg at behandlingen vedkommende har godkjent å motta fra leger og spesialister vil fungere og at vår familie kan fungere normalt igjen meget snart og for all fremtid!